Opprinnelsen til ordenen tar utgangspunkt i ironiseringen over svenskenes snobberi over medaljer og utmerkelser under unionen med Sverige frem til 1905.
I denne perioden dukket det opp en rekke nye sivile ordener og papp ordner som et morsomt mottrekk.
Utdelinger av de statlige ordener ble tildelt fra kongen i Stockholm, gjerne etter innstilling fra personer som var svært vennligsinnet til unionen med Sverige. Det foregikk også utrstrakt handel med ordener.
Pappordene oppstår som ett stikk, dels mot selvhøytidelighet, men var også en mer begrunnet kritikk av hvem det svenske etablissementet velger å hedre, hvem som er verdige. Nordmenn nådde simpelthen sjelden opp.
Polarstjerneordenen var en av disse pappordene, tildelt for å hedre de som virkelig fortjener heder, å gi honnør til dem som tålmodig bygger opp under og bevarer det norske kulturlivet i takknemlighet og respekt.
Polarstjerneordenen er altså noe ironisk og på samme tid inderlig.
Ordenen er fremdeles i opposisjon til snobberi og elitisme. Ordenen tildeles ikke lengre i papp, siden pappen alltid var ment for de uverdige, ikke kulturbyggene som gir vårt samfunn bly i kjølen.
Tildelingen var et hjertelig møte mellom den som mottar den og en annerkjennelse for arbeidet for å skape et norsk kulturliv, som igjen definerte Norge fra sin unions overmakt Sverige.
Ordenen ble første gang utdelt på Mikkel Doblougs 50 årsdag i 1894.
1997 blåste Doblougs tippoldebarn nytt liv i ordenen. Polarstjerneordenen fikk da mer formelle tildelingskriterier. Rådgivende utvalg for PSO sørger for at utmerkelsen tildeles etter kriteriene i statuttene av 1999.